Jesus eller "alt er relativt"?

Relativisme - "alt er relativt"  

I samfunnet vårt baserer vi vitenskap ut ifra hva som er sant - hva som er fakta - sannheten. Det er oftest sannheten som får siste ordet i vitenskapen i samfunnet. Men når det kommer til religion og livssyn, så er alt relativt i samfunnets øyne. Det sies at "det som er sant for deg, trenger ikke å være sant for meg." Vi respekterer hverandres tro. Vi kan lytte til noen som forteller hva de tror, og vi kan svare "greit, så det tror DU."  

Jeg derimot forholder meg til Sannheten. Sannheten er en person, og jeg kjenner Ham personlig. De er det som er "greia" med kristen tro - å ha personlig relasjon med Han som skapte verden. Men det er utrolig kontroversielt i samfunnet i dag å si at noe er sannhet. Alle andre tror jo at alt er relativt. 

Problemet mitt da, for å prøve å forholde meg til et samfunn som sier "alt er relativt", er at jeg kjenner faktisk Sannheten - personlig. Jeg "tror" ikke i den forstand at jeg 'velger en ideologi og blir intellektuelt enig i det som fakta', men jeg "tror" i den forstand at jeg 'legger all min tillit i den levende personen Jesus, som jeg har en relasjon med.' Min tro på Jesus handler ikke om å anta at Han finnes. Nei, men det handler om at jeg VET at Han finnes, og jeg TROR på det Han sier. 

Dersom den kristne tro bare hadde vært å få enighet i ideologien og moralsynet fra boken Bibelen, hadde jeg nok ikke vært kristen heller. Jeg hadde nok valgt en mer attraktiv ideologi, og et mer tiltrekkende moralsyn som tjener mine ønsker og lyster. Men nå er ikke kristen tro slik. 

Det handler om at jeg ble kjent med en person som har makt til å skape ut av intet, kjærlighet til å gi meg del i en ny jord der det er fred, harmoni, kjærlighet mellom menneskene og der alle mine innerste og dypeste lengsler blir tilfredsstilt og fullkomne. En jord der alle mennesker er mer opptatt av å GI hverandre ubetinget kjærlighet, i stedet for å TA eller å lengte etter å og MOTTA. Med andre ord snudd på hode. En jord der alle i stedet for å leve egoistisk, lever elskende med holdninger om å elske alle andre enn seg selv. En jord som ikke er en egosentrisk verden der mennesker hater hverandre, dreper, voldtar, misshandler, lyver, stjeler, tar, bryr seg kun om seg selv og bryter nære relasjoner. Men der relasjonen med Jesus og relasjonen med andre mennesker ikke blir distrahert av alt dette. Med andre ord, en perfekt jord. 

Relasjonen jeg har med Jesus gir meg dette, og den gir meg Ånd til å kunne få til å leve her på jorden med en slik giver-holdning isteden for en ta-holdning. I relasjonen med Jesus lærer jeg å elske Gud som skapte meg, og jeg lærer å elske menneskene rundt meg og å elske mine fiender. Jeg lever i en visshet om at jeg ikke kommer til å kunne leve perfekt, og i en glede om at jeg ikke trenger å leve perfekt fordi Jesus levde perfekt for meg. 

Relasjonen med Jesus er ikke på samme måte som barn leker med sin usynlige venn - som det kanskje kan se ut som utenfra. Relasjonen med Jesus viser seg gang på gang å være virkelig. Jeg erfarer kommunikasjon - dialog med Gud, jeg erfarer at jeg blir beskyttet, jeg erfarer at jeg får en ubegrenset evne til å gi, jeg erfarer mirakler, så ingen kan ta ifra meg relasjonen jeg har med Herren. Den er så uendelig mye større en alt denne verden kan tilby. 

Hehe. Jeg vet at jeg ikke psykisk skadet i hodet siden halve verdens befolkning har relasjoner med Jesus - som meg. De største filosofene i verdens historie har alle innsett at Den Gud som skapte oss, må ha gjort det av kjærlighet, og derfor også ønsker å ha relasjon med oss. Hva er vel kjærlighet uten personlig relasjon? En Gud som skaper mennesker av kjærlighet for å ha relasjoner med oss, vil også at vi skal velge relasjonen selv. En kjærlig Gud gir oss fri vilje til å velge selv - ellers hadde Han ikke vært kjærlig. Hva var vel kjærlighet, om den ikke kunne velges? Alle skriftforskere som studerer grunntekstene til Bibelen, forstår hvorfor den er slik den er. De oppdager at skriftene er skrevet med mer troverdighet enn noen andre urtekster som er oppdaget. Den mest dokumenterte hendelsen i historien er Jesu død og oppstandelse. Ingen arkeologer har noen gang gjort oppdagelser som motbeviser det bibelen forteller, men har stadig oppdaget nye bekreftelser på at det er sant. Ingen forskere har noen gang motbevist noen ting som Bibelen forteller, men oppdagelsene bare understreker det som står der. Nesten alle som virkelig går inn for en akademisk tilnærming av Bibelen, møter personen Jesus og får sine liv forvandlet. C.S.Lewis er et klassisk eksempel på en filosof som i sin kamp om å motbevise kristen lære, møter Jesus Kristus og blir radikalt forvandlet. 

Den eneste grunnen til at mange mener at alt som har med tro å gjøre er relativt, er fordi dette samfunnet vi lever i, med media og full pakke, formidler det. Det har bare blitt slik siden alt vi hører i media om "det uforklarlige" blir lagt fram slik at det gir mening. Grunnen til at det gir mening, er at det er virkelig. Og ettersom ingen kan forklare det, blir det presentert teorier som virker som å gi mening. Og det er selvsagt ingen som vil høre hva de kristne sier, fordi de er jo kristne og vil bare prøve å forkynne og overbevise. Det finnes åndsmakter som ønsker å skape forvirring i samfunnet og i oppfattningen av åndelighet. De er misunnelige på at Gud har valgt å skape mennesket i sitt bilde, og ikke dem. Det er bare mennesket som har fått privilegiet å få ta del i det fantastiske Guds Rike. Derfor vil åndene, demonene og "gudene" ødelegge, og oppnå vår tilbedelse av dem i stedet for å tilbe Gud som elsker oss. 

Vi lovpriser makter konstant i livene våre. Spørsmålet er, lovpriser vi Gud som elsker oss, eller lovpriser vi penger, oss selv, pene ting, pene mennesker, idealer, ånder som gir rusende opplevelser og tilstander, narkotika, ånder og makter som tilfredsstiller egoet i oss, mamma, pappa, kjæresten, falske guder som gir seg ut for å være Gud, fotball, musikk, kunst, mennesker i maktposisjoner, sminke, klær? Hva er det DU har gjort til "gud" i livet ditt? Hva har du latt styre livet ditt? Har du latt deg lure av noe som virker attraktivt, og latt det styre deg? 

Tro er ikke relativt. Det finnes én Gud, og Han elsker deg, og ønsker å ha en relasjon med deg. Det er dette hele Bibelen handler om; Oss i relasjon med Gud, fellesskap med hverandre, på jorden. En dag kommer Jesus tilbake på samme måte som han dro. Da er det bare to utganger på livet; med Jesus, eller ikke med Jesus. Med andre ord; med kjærlighet eller uten kjærlighet. Hva velger du? 

Jeg har valgt å ha relasjon med Ham. Og det er, allerede nå, et herlig og spennende liv. Gud den allmektige skaperen former min hverdag og gir meg masse glede i livet. Og jeg er viss på at én dag skal det bli enda bedre. Den er ikke den ting på jorden av verdi jeg taper på å velge slik. Gleden i Gud er så utrolig mye større enn all glede man kan finne på jorden. Og jeg kan glede meg i Gud allerede nå. Halleluja! 

Likte du dette innlegget?

Creation

Bibelskolen i Grimstad, TT6 - den siste uka med opphold på BiG. 21.-28.mai. Herlige mennesker. Interessante samtaler. Jesus. Rett og slett konge dager. Har alle på hele bibelskolen å takke for det. 

Dette var utsikten fra viduet på Bibelskolen:

radical!

Helga 28.-29.mai var jeg på besøk hos Alexander i Drammen. Sjekka ut ungdomsarbeidet som han tjenestegjorde i dette året. Bra gjeng. Fikk prata godt med Alex-bror, og fikk sett byen.

 

Resten er bilder jeg tok ut av togvinduet på tur fra Drammen til Ålesund 30.mai









Dette er "Trollveggen" - ganske bratt.















Skaperverket er nydelig da! Skapt bare for å glede meg og deg. Prøver å si at jeg ikke skal ha æren for det heftige inntrykket man får av å se bildene. Gud selv skapte alt dette. All takk, lov og pris til Jesus Kristus!

Verden er vakker. Verden er bare en smaksprøve på det som kommer. Som borger av Himmelriket, er dette bare midlertidig. Og dette midlertidige er nydelig. Gir oss håp på det som skal komme. La Ditt Rike komme!

 



Vel hjemme i Ålesund, med kjekke folk i alle kanter, forbereder jeg meg på reise til Polen med Bjørni i helgen. Det som skal bli avsluttningen på et storartet år. Bryllupet til Lars-Olav og Monika i Polen blir spennende. Og, for meg, gjensyn med saltgruver og Auschwitz. Det blir bra.

Så får vi se hvordan det blir med flytting etterpå. Og vi får se hvordan det blir med høsten. 

Guds fred og velsignelse til deg!

Likte du dette innlegget?

Individualismens forbannelser

Verden har skapt en tankegang. En tankegang som oppstod når postmodernismen begynte å få grep om menneskers tankesett. Tankegangen heter 'individualisme' og dreier seg om individet. På wikipedia heter det at det er en "sosial filosofi som vektlegger individuell frihet. Sentralt står troen på at hensynet til individets frihet er viktigere enn hensynet til fellesskapet, samt verdier som individuell integritet, selvstendighet, selvrådighet, autonomi, personlig uavhengighet og ideen om det myndige mennesket...individualisme blir ofte forvekslet med egoisme." (http://no.wikipedia.org/wiki/Individualisme 21.05.2011)

Ideer om individualisme er blitt populært i den vestlige kulturen og vokser seg inn i samfunnet etterhvert som samfunnet blir rikere og når demokrati er sentralt. Det positive med et individualistisk samfunn, er at dersom du er rik, smart og stiller godt til de sosiale kravene, vil du kunne leve et liv i sus og dus. Det negative med et individualistisk samfunn, er at dersom du er fattig, ikke fult så smart og ikke stiller like godt til de sosiale kravene som gjennomsnittet, er at du lider nød. I Norge har vi fortsatt en god balanse på grunn av skatteordninger, men i kapitalistiske land, som USA, er dette en realitet. Det store skillet mellom vesten og resten av verden er også et eksempel på dette. De rike landene er preget av individualistisk tankegang. Og når nasjonalistiske tankeretninger også er sentralt, blir dette et stort problem. Resten av verden lider nød. Mens de rike landene lever i luksus, må resten av verden slite med ressursproblemer, store økonomiske problemer, lidelse, sult, overbefolkning, lav dødsrate, osv. Individuaismen har blitt til brutal egoisme i praksis.

Kommunismen skulle være en politisk løsning på dette problemet. Det var en god tanke, "likt for alle", men siden statene i de landene den ble innført i ble maktsyke, virket kommunismen aldri som den skulle. Og den nådde heller aldri ut til hele verden.

Verden påstår at den har kontroll, og om den ikke har det, er det bare mangel på kunnskap. Midt oppe i alt dette roper en bok med høy røst. Men det er bare såvidt den høres blant alle andre røster. Du kjenner den igjen på budskapet. Det er et radikalt budskap. Det er nemlig Guds egen stemme som roper, Skaperen. Boken - Guds stemme forteller om denne verdens fortid. Hvordan han skapte verden, menneskene og alt i den. Den forteller om hvordan mennesket hadde relasjon med Gud engang, med seg selv og med menneskene rundt. Mennesket valgte det bort. Mennesket ville ikke ha noen relasjon, mennesket ville ha individualismen. Videre forteller boken, bibelen, at mennesket bare fortsatte å rote til med individualismen sin, egoet! Gud skapte da et felleskap med tro, holdt fellesskapet i live, beskyttet fra alt ondt og holdt troen oppe med å sende sin Ånd inn i såkalte profeter som proklamerte "Messias" - Guds komme til jorden. Når dette fellesskapet endelig klarte å tro på egen hånd, sendte Gud sin Sønn til oss. Gud ble altså mennesket lik, begrenset, ydmyket, og levde et liv på jorden. I sitt liv på jorden ivaretok Messias relasjonene tross all motstand. Mesias; Jesus Kristus, døde så for oss. Han gav oss de relasjonene Han hadde vunnet med livet sitt. Og ved Sin oppstandelse fra de døde, får vi ta del i relasjonene dersom vi har relasjon med Ham.

Så bibelen går i motsatt rettning enn alt annet menneskelig. I stedet for å leve et individualistisk og egoistisk liv, proklamerer Guds stemme et rellasjonellt liv. I stedet for å følge strømmen som tror på noe så attraktivt og fristende som individualismen faktisk er, forteller Gud oss at det er avgjørende for oss å komme i relasjon med Jesus i kjærlighet og i relasjon med hverandre i kjærlighet. Det er dette som er Guds Rike. Dersom alle mennesker levde slik, ville alle problemer være løst. Dersom alle individ vil gi kjærlighet til hverandre, vil alle individ også slippe å måtte kjmpe for å få kjærlighet fra andre. Det er logisk at om alle hadde levd som Jesus, ville verden vært perfekt.

Selvstendighet er en uoppnåelig ideologi som er skapt av mennesker, og bare fører til fortapelse. Det Gud skal gjøre på dommens dag er å renske bort alle som ikke ønsker å leve som Kristus, i relasjon med Gud, slik at de som vil leve i relasjon med Gud og hverandre kan leve i perfekt kjærlighet i Guds Rike når dagen er her. Det er bare i relasjoner vi kan klare oss i livet. Relasjon med Kristus er svaret på problemet. Men vi må være forberedt at verden vil si noe annet. Det er klart at i en individualistisk verden, vil verden gjøre opprør mot alle som vil leve i relasjoner og i ubetinget kjærlighet til andre. Dette er nemlig uhyre radikalt i verdens øyne. Med det gir god mening. Vi vet jo at som sosiale vesner er vi avhengige av vennskap. Vi vet at det verste med å bli gammel, er å ha mistet alle nære venner. Vi vet at barn som vokser opp er avhengige av foreldre for å klare seg. Bibelen forteller oss at dersom vi ikke tar imot Guds Rike som et lite barn, skal vi ikke komme inn i det. Det er et vers direkte i angrep mot individualismen. Vi må rett og slett bare innrømme at vi ikke kan klare dette selv. Vi er avhengige av relasjoner. Vi trenger Gud og vi trenger kirka.

Et problem vi har i kirka idag er at det blir forkynnt et individualistisk evangelium. Det individualistske evangeliet høres slik ut: "Jesus kom til jorda for å dø for dine synder, slik at dine synder kan bli tilgitt, din skyld bli fjernet, og du kan komme til himmelen."
Men når vi leser Bibelen ser vi at det står noe annet. Jesus kommer nemlig ikke og sier "Jeg har kommet for individuell frelse." Nei, han kommer og sier "Vend om, for Guds Rike er nær!" Guds Rike er ikke noe individuellt, men det er et felleskap. Akkurat som Gud er treenig; Fader, Sønn og Ånd som er sammen i et kjærlighetsfellesskap, er Guds Rike et kjærlighetsfellesskap der også vi får være med. Vi er kalt til å elske Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår forstand, og til å elske vår neste som oss selv. Vi skal altså bli sammen om et stort fellesskap i kjærlighet, der Gud har kontroll og vi er barn. Det er Guds Rike som er vårt mål - i Kristus - i relasjoner.
Likte du dette innlegget?

Lidelser

...med musikk jeg har hatt på hjernen i det siste, skal jeg snakke litt om lidelser:

 

Å leve bibelsk er så radikalt at til og med kirka vil gi deg motstand om du prøver.

Det vil være tungt fordi du vil ofre så mye, uten å få noe igjen. Kanskje får du noe igjen. Men det er det ingen garanti for. Du vil oppleve pine.

Jesus sier i Luk 14,26-27: "Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel." Vi vil oppleve lidelse. Det er en del av det å følge Jesus. 

Paulus ba til Gud om at pinen han erfarte måtte bli tatt fra ham (2.Kor 12,8), men han fikk som svar: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." Paulus forstår dette og kan så si : "Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk." (2.Kor 12,10)

Paulus forteller videre: "Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For Hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten bygd på tro. Da kjenner jeg Ham og kraften av Hans oppstandelse, får del i Hans lidelser og blir Han lik når jeg dør som Han - måtte jeg bare nå fram tiloppstandelsen fra de døde!" (Fil 3,7-11)

NOE skjer i lidelsene. Det er ett eller annet der. Hvorfor ville ellers Paulus si noe sånt? Hvordan kan han i Fil 3,10 si at han ønsker lidelsene? Det må i så fall være noe kostbart der inne. Inne i lidelsene.

Jeg opplever at midt i lidelsene har jeg en nærhet til Kristus som bare overgår alt. Kanskje det var dette Paulus opplevde?

Lidelser er fortsatt ren ondskap. Det eneste positive lidelser gjør med oss, er at med å ta bort alt vi har, vil vi se at det fortsatt er noe igjen. Og når vi ser etter, hva dette noe er, oppdager vi at Jesus er der. Midt i lidelsene, smertene, vil vi oppdage at Jesus er der. Sammen med oss. Når vi erfarer at når vi ikke lenger har noen ting, har vi alt - i Kristus.

Dette kan kanskje motivere oss til å være der for andre. Andre som ikke kjenner Ham. Andre som vil oppleve at når de møter pine og lidelser, har de ingenting. 

Vil vi våge å stå fram og leve bibelsk?

Vil vi tørre å leve radikalt selv om verden prøver å stoppe oss? 

 

 

Vi vil også møte mennesker som ikke vil ta imot det vi har for dem. De vil kjempe motvillige.

Vil vi da gi opp?

 

Aldri <3

Likte du dette innlegget?

nytt design

 

...Ja, nå har jeg skiftet design på bloggen.

Her er et bilde av det gamle, for å minnes fortida:

 

Fortida er over. På tide med omvendelse!

 

«Jeg er ikke kommet

for å kalle rettferdige,

men syndere til omvendelse.»

- Jesus (Luk 5,32)

 

Hva synes du?

Var gammelt eller nytt best?

Likte du dette innlegget?

Ef 3

Har blitt så fascinert av John Piper. Jeg har hørt så mange taler av han i det siste - der alle er svært gode taler. Han har også masse podcast liggende ute med undervisning av forskjellig slag <-- Konge!

 

Har lyst til å vise deg noe han hadde om Efeserne kap3 på Cape Town 2010: The Third Lausanne Congress on World Evangelization. Jeg syntes bibelstudiet var fantastisk!

Jeg satt med bibelen og fulgte med på hvor han var, og det hjalp veldig. Selv om han har bibel på engelsk og jeg har på norsk funka det bra.

Den er delt i to deler: Del 1 (ca 12 min.) og Del 2 (ca 24 min.)

 

Så nå er det bare å finne fram bibelen og notatblokka. Here we go! :)

 

Del 1:

 

Del 2:

 

Fikk du med deg Paulus sin definisjon på "evangeliet"?

1.Kor 15, 1+4:

"Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på."

"at Kristus døde for våre synder som skriftene har sagt,

at han ble begravet,

at han sto opp den tredje dagen som skriftene har sagt,"

 

digg..

 

Spørsmål?

Kommentarer?

Likte du dette innlegget?

Vitnesbyrd fra Nord Korea

 

Dette er et vitnesbyrd av en student fra Nord Korea - et kommunistisk land med fælt diktatur. Kristne blir drept på grunn av sin tro.

Jeg synes det er utrolig sterkt å høre hvordan hun ønsker å stå på og kjempe for Jesus Kristus - selv om det er livsfarlig.

Slik var det også med Paulus, som til-og-med i fengsel forkynte Guds ord slik at fanger og fangevoktere kom til tro på Jesus. Han lovpriste Gud i fengselscellen og skrev brev til Filipperne der han bare er i gledesrus fordi evangeliet likevel har framgang! Halleluja!

"Aslan is on the move!" - Narnia
Og Gud sitt heller ikke stille, det skjer ting her i verden hver dag. Mennesker blir kjent med Ham. 

Troen på Jesus handler om to ting:
- Kallet: "Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til disipler" - Matt 4,19
Jesus vil at du og Han skal være venner.
- Sendelsen: "Gå og gjør alle folkeslag til disipler - og se jeg er med dere
alle dager..." - Matt 28,19-20
Jesus vil at vi skal være med på å gjøre disipler med Ham

Vil DU også være et vitne for Kristus?

Det er ikke værre enn å fortelle noen at du er på vei til himmlen fordi du kjenner Gud, og at det kan alle få være med på :D

Likte du dette innlegget?

Podkaster

Likte du dette innlegget?

Rar blogg

Okeeeei..

Denne bloggen ser rar ut...

 

mest fordi alle bildene jeg har lagt ut de siste årene, ser ut som dette:

 

Det har seg slik at min fantastiske hosting-side har lagt ned (nettby - det var hosting det var godt til), så derfor må jeg enten slette alle innleggene (haha, not happening), laste opp og fikse alle bildene igjen (ser det ut som jeg gidder?) eller bare la alt se ut som det gjør.

Loddet falt på å bare la det være :D

 

...det er også flere grunner til at bloggen ser rar ut...

vel, den er ikke så aktiv. Jeg har innsett at den ikke oppdaterer seg selv, og jeg eier ikke veldig skrivekløe.

Den har også et design som bynner å bli litt gammelt. Jeg bynner å få lyst til å fikse noe nytt!

 

Men tror kanskje jeg skal heller begynne å legge ut litt mer om hva som skjer framover. Men fortvil ikke!!!!! jeg kommer nok ikke til å bli så velgid mye mer aktiv :)

Likte du dette innlegget?

Nytt hjem

Har nå flyttet til Ålesund. Bor nærmere bestemt på Moa like ved et stort kjøpesenter som har alt av butikker, Filadelfia er bare noen meter unna og like i nabolaget er Disippel Trenings Senteret til Ungdom i Oppdrag. Jeg bor sammen med tre kjempekoselige jenter som er tilknyttet DTS'n på forskjellig vis. Med andre ord; et godt kristent hjem.

 

 

Jeg tenkte jeg kunne vise deg litt rundt i huset, så jeg laget denne gif-animasjonen:

 

 

Ellers er det masse hyggelige folk på DTS'n, og et ellers fint arbeidsmiljø i LAGET!

Trives i Møre og Romsdal :D

Likte du dette innlegget?
Simon Gåre

Simon Gåre

20, Bodø

Jeg erfarer at mitt liv er spennende, interessant, en del av noe større, nettopp begynt, og jeg håper med denne bloggen å gi deg en smakebit av hva det hele handler om: Jesus Kristus!

...så du kan vel si at bloggen handler om mitt liv og om Jesus.

Mine siste innlegg

Ting jeg skriver om

De siste som har kommentert

Linker

Liker du bloggen min?
hits